Samhain, Halloween, Allehelgensnatt, Vetrnaetr…

Forskjellige benevnelser, men samme opprinnelse. Men hva er det egentlig vi feirer, når ungene gleder seg til å kle seg i skrekkinngytende kostymer og gå rundt på dørene og tigge snop, når man skjærer ut gresskar til lykter og har kostymepartyer?

Halloween, all hallows eve,  er det engelske navnet på Allehelgens natt, natten til 1. november/Allehelgens dag. Allehelgens dag er den katolske minnefesten for helgener. Men denne katolske skikken har sin opprinnelse i gamle hedenske feiringer. En av variantene er det kelterne som står for, Samhain. Da ble de døde feiret og man trodde de fortsatt hjalp til fra åndeverdenen. Det ble trodd at de døde kunne komme tilbake til sine kjære denne kvelden og være med på feiringen. I Irland ble det satt lys på kirkegårdene for at de døde skulle finne fram.  Man satte fram ekstra stoler og mat til de som hadde gått bort i året som gikk.

Samhain, som betyr ”slutten på sommeren” var kelternes nyttårsaften. Denne natten døde sommeren og vinteren ble født. Åkrene måtte være ferdig høstet nå, ellers ville onde ånder ødelegge avlingene. Derfor ble det tent bål for å holde dem borte. Bålene skulle også vise vei for de døde på vei til de høyere riker.

Allehelgensnatt er også kjent som eplefestivalen. Dette er fordi det ble bygget altere til de døde hvor det ble stablet hauger av epler som takkeoffer. Epler var udødelighetens frukt, og de ble ofte gravd ned denne natten slik at sjelene som skulle vende tilbake ti l de dødeliges verden til våren, hadde nok mat i vintermånedene.

Vetrnaetr (vinternetter) er den hedenske norske skikken, som også markerte begynnelsen på vinteren. Den ble feiret i løpet av siste halvdel av oktober. Da skulle avlsdyrene inn for vinteren, resten skulle slaktes. I denne forbindelse ble det holdt en stor fest, blot, hvor det ble ofret. Det er flere teorier hvem det ble ofret til. Enkelte hevder det ble ofret til Frøy, som takk for god høst og med ønske om god avling neste år. Andre mener det ble ofret til Disene, som var slektens kvinnelige forfedre. De ble sett på som en slags skytsengler.

Día des muertos, de dødes dag, den meksikanske skikken, er en flere tusen år gammel skikk. Opprinnelig ble den feiret i juni/juli, men etter katolisismen gjorde sitt inntog, ble festen flyttet slik at den passet sammen med Allehelgensnatt/dag. Da blir det holdt fest på kirkegårdene og alt mulig makabert er å få kjøpt. Hva med f.eks hodeskalle-slikkepinner dyppet i chilipulver, som min søster hadde med til guttene mine da hun kom hjem etter et år i Mexico…

Så hva med det uthulte gresskaret? Den skikken stammer fra troen på at de dødes sjeler kunne vandre fritt mellom den synlige og den usynlige verden. Lyktene med sine grufulle ansiktsuttrykk skulle skremme bort uønskede onde ånder. Lyktene kalles også Jack-O lanterner. Dette navnet stammer fra en fortelling om en mann som het Jack, og som lurte djevelen tre ganger.

 

Første gangen lovte han å selge sjelen sin for et glass whiskey. Djevelen gikk med på det og skapte seg om til en mynt som Jack kunne betale med. I stedet la han mynten i pungen sin, der han også hadde et sølvkors. Da kunne ikke djevelen forvandle seg tilbake igjen. Jack lovte da at hvis han fikk leve et år til skulle djevelen få sjelen hans. Dette gikk djevelen med på og ventet et år.

Da tiden var omme, lurte Jack djevelen igjen, og djevelen ble hengende mellom himmel og jord. Jack fikk djevelen til å love at han ikke skulle komme til helvete om han slapp ham løs. Dette lovte djevelen. Da så Jack døde hadde han levd et så syndig liv at han ikke fikk komme til himmelen. Men han fikk heller ikke komme til helvete. Han ble da vandrende rundt på leting etter et sted å være, bærende på en uthulet kålrot med et lys i som lykt. På den tiden var kålroten en vanlig grønnsak, men siden den ikke var det i Amerika, ble den byttet ut med et gresskar. Og slik er gresskaret blitt symbolet på Samhain/Halloween.

Kostymer og utkledning stammer fra 13- og 14ootallets Frankrike. Svartedauden hadde gjort folk mer oppmerksomme på døden, og det ble holdt mange flere messer på Allehelgensdag. Samtidig ble det laget kunstneriske fremstillinger for å minne vanlige mennesker på sin egen dødelighet. Disse fremstillingene ble kalt ”Dance macabre” og de ble malt på gravkapellenes vegger. Motivene er Døden som fører an i en lang rekke av mennesker – konger, adelige, prester, munker, riddere, bønder og spedalske. Av og til ble denne dansen fremstilt som et tablå, med utkledde mennesker. Når så denne skikken blandet seg med den irske i 1700-tallets Amerika, ble grunnlaget for dagens utkledningsskikk skapt.

”Trick or Treat” er nok en skikk fra smeltedigelen Amerika. Den kommer opprinnelig fra de engelske katolikkene. I perioder med anti-katolsk lovgiving i England mellom 1500- og 1700-tallet hadde dissemenneskene ingen juridiske rettigheter. Katolikkene gjorde selvsagt motstand. Et av komplottene, Kruttkomplottet, ble stanset 5 november i 1605, da en konvertitt ved navn Guy Fawkes ble arrestert og hengt. Denne dagen, Guy Fawkes’ Day, ble en stor festdag i England og er det fremdeles. Festglade gjenger tok på seg masker og dro til lokale katolikker om natten og krevde øl og kaker til feiringen sin. Denne skikken fulgte med de engelske nybyggerne over til Amerika, men årsaken til skikken forsvant i glemmeboken med den amerikanske revolusjon. Skikken ble flyttet til 31 oktober, samme som den irsk-franske maskeraden.

Den norske oversettelsen ”Knask eller knep” ble sannsynligvis brukt første gang av brødrene Henning og Espen Hagerup i deres oversettelse av Carl Barks Donald-historie ”Trick or Treat”. Og man regner med at Donald Duck har hatt sitt å si for at skikken med Halloween har bredt om seg i Norge, sammen med økt mangfold av tv-kanaler og dermed bredere amerikansk kulturpåvirkning. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mener i tillegg at barnehagenes behov for høstaktiviteter er hovedårsaken til at feiringen av Halloween ble så populær utover 2000-tallet. Samtidig har handelsstanden sett et salgspotensial i tiden før jul.

Uansett hvordan du velger å feire denne dagen er det en tid for ettertanke. Tenn lys for de som ikke er blant oss lenger. Dekk på til en ekstra. Prat om døden og minn de døde. Se på naturen hva som skjer. Den ”dør”, går i dvale og samler krefter til neste år. Solen blir borte enkelte steder og mørket overtar.

Mat som epler, gresskar og kålrot er vel selvskrevne i forbindelse med fering av Halloween, om man skal følge de gamle skikkene. Ellers er det sesongens matvarer som gjelder, lammekjøtt og svinekjøtt, sesongens rotfrukter brukt i f.eks stuinger og forskjellig frukt.

Mye av teksten er tillært over lang tid, men jeg har også plukket litt her og der på disse sidene for å få en bedre sammenheng:

http://no.wikipedia.org

http://idun.wicca.no/sabbater/samhain/

http://trolliord.webs.com/allehelgensaftensamhain.htm

http://grimkjell.wordpress.com/2009/10/23/halloween-en-kristen-fest/#more-360

Kilder til bildene kommer du til ved å klikke på dem.

Reklamer

One response to “Samhain, Halloween, Allehelgensnatt, Vetrnaetr…

  1. Flott forklaring av hva halloween egentlig er,
    her feires det heller ikke -bortsett fra noen kaker til barna,
    Blomster på graven til familiemedlemmene som er gått bort…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s