Historie

Bygg er en av de eldste kornsortene vi kjenner til. Den kan dyrkes i nesten ethvert klima, både i tropiske områder og i kalde fjellstrøk. Bygg skiller seg fra andre kornsorter ved å ha en relativ kort vekstperiode, bare 90 – 120 dager, og kan derfor dyrkes i områder med svært kort sommer. Sannsynligvis ble den kultivert på samme tid som emmer og énkorn i
områdene rundt syria og Irak. Bygg var den viktigste kornsorten i de gamle kulturene i Tibet, Midtøsten og Egypt Den er nevnt i gamle manuskripter fra Kina til oldtidens Egypt. I Hellas ble bygg brukt i lange tider som eneste brødkorn av både spartanerne og athenerne.

I Norge og Norden har den vært dyrket fra før 2000 fKr, og var mye brukt i norske husholdninger helt fram til midten av 1900-tallet. Det regnes som urkornet i Norge, og tidligere spiste nordmenn nesten bare bygg. Hvete er et moderne fenomen. Bygg ble brukt i brød og flatbrød, til grøt og velling, og til å drøye innmaten ved slakting. Mange av disse bruksområdene har delvis blitt borte, og i dag brukes bygg nesten bare i ølbrygging og til dyrefór. Av nesten 600.000 tonn dyrket bygg i Norge, går bare ca 2700 tonn til menneskeføde.

Tarmhelse

I dag er bygg på frammarsj igjen da den gir en mengde gode helsegevinster. Bl.a inneholder den dobbelt så mye fiber kostfiber som andre kornslag. Det er to typer fiber, både løselig og uløselige fiber. Den uløselige fiberen er mat for de gode tarmbakteriene våre. Bakteriene bruker fibrene til egen energiproduksjon, hvor det dannes såkalt propionsyre som ser ut til å være kolesterolsenkende. Denne syren påvirker et enzym som svekker kolesterolproduksjonen i leveren. Samtidig produserer bakteriene såkalt smørsyre, som tarmcellene bruker som energikilde.

Kolesterol

Den løselige fiberen i bygg kalles betaglukan. Denne fiberen er jevnt fordelt i hele kornet, men det er mest rett under skallet. Når betaglukaner kommer ned i tarmen, trekker den til seg vann og blir ”flytende”. Denne blandingen trekker til seg kolesterol fra resten av tarminnholdet og fører det således ut med avføringen. Denne egenskapen forklarer mye av den positive effekten på kolesterolnivået som sees hos dem som bruker mye bygg i kostholdet. Det ser ut til at det spesielt er LDL-kolesterolet som synker. Bygg er faktisk
mer effektivt enn havre til å senke kolesterolet. Japansk forskning viser at et stoff kalt alkylpyrazin fra teen gjør blodet mer lettflytende.

Diabetes 2 og overvekt

Betaglukanene i bygg er med og senker farten på hvor fort magesekken tømmes for mat. Jo senere mageinnholdet kommer ned i tarmsystemet, dess mindre karbohydrater er tilgjengelige for fordøyelsesenzymene. Dette reduserer blodsukkerstigningen og forklarer hvorfor bygg er et godt valg for de med diabetes type 2 og de med insulinresistens.
Bygg har en GI på 20. Siden magesekken tømmes langsommere, vil hjernen motta metthetsignaler derfra. Derfor vil man føle seg mettere enn etter et vanlig måltid. Er man passe mett, vil lysten til småspising mellom måltidene forsvinne. Dette kan da være det lille som skal til for å unngå vektøkning.
Betaglukanene kan også bidra til vektreduksjon for de som veier litt for mye.

Antioksidantiv effekt

Antioksidantene i bygg består av vitamin E og en gruppe fenoler, og disse sitter stort sett ytterst i kornet. Så jo grovere mel, dess mer antioksidanter. Det beste er å spise hele korn. Betaglukanene i byggen er i tillegg immunstimulerende. I en undersøkelse i Australia, viste et høyt inntak av bygg å være pH-senkende på kroppen og reduserte også risikoen for kreft i endetarmen. Den pH-senkende effekten er gunstig for de som lider av gikt og andre ledd- og betennelsessykdommer.

Bygg i mat

Siden bygg ikke har så gode bakeegenskaper, anbefales ikke høyere andel enn 40% i gjærbakst. I andre typer bakverk kan en større andel bygg brukes. Ris kan med fordel byttes ut med bygg. Det er et tankekors at det importeres dårlig ris når kokte byggryn kan brukes i stedet. Japanerne har en byggte eller byggavkok som er rene helsedrikken, og den drikkes både kald og varm. Byggte selges under navnet mugicha.

Dessverre passer ikke bygg for alle, da det inneholder proteinet gluten, som glutenallergikere og cøliakere ikke tåler.

Byggress – supermat

Byggress blir laget ved å spire byggen. Disse spirene, gresset, blir presset for juice. Deretter tørkes juicen til et meget fint og næringsrikt pulver som er lett for kroppen å benytte. Dette pulveret inneholder en mengde vitaminer, mineraler, proteiner, karbohydrater, lipider, klorofyll og karotener.

Etterhvert vil jeg prøve ut endel oppskrifter med bygg, og da legger jeg resultatene ut her.