Sago som kjøpes i vanlig daglivarebutikk er laget av potetmel. I våre formødres husmortider fantes det ekte sago, og den kunne være enten hvit eller rød. Sago er en stivelse som utvinnes av forskjellige palmer, bla Metroxylon sagu. Må ikke forveksles med sagopalmen (Cycas revoluta), som er giftig. Sagoperler og tapiocaperler kan brukes på samme måte. Tapiocaperler lages av cassava (Manihot esculenta) og har en mengde navn: Tapioca, cassava, manjok etc. På Filippinene kalles den sago..
Jeg fant tapiocaperler i byens nystartede thai-butikk, sammen med masse annet rart… Så nå skulle det bli nesten ekte sagogrøt.

Jeg kikket i mine eldgamle kokebøker, bl.a «Husholdningsbog for by og land» fra 1901, men mengdene der gikk jo på 4,5 liter sagovelling! Da tok jeg heller utgangspunkt i slik jeg har kokt på norsk sago, ca 1,5 dl sagogryn pr liter melk.
Melken kokes opp og grynene vispes i. La småkoke gode 10 minutters, tapioaperlene trenger litt lenger koking enn «potet-sago». Ha i en liten klype salt. Server med sukker og evt kanel om du liker det. Poden på 16 syns tapioka-sago smakte mye bedre enn den vanlige av potetmel..

Vil du ha den som dessert, smak til med sukker og vend inn eggedosis av 2 egg. Hell den i en skål og sett den kaldt til dagen etter. Serveres da med rød saus.
Med en mor som farget semule- og sagogrøten både rosa og grønn da jeg var barn, var det vel ikke uventet at jeg falt for sagogryn/tapiokaperler i tutti-fruttifarger?

Jeg synes også tapioka perlene er bedre enn sagogrynene på potetmel, det er litt mer tyggemotstand. De jeg brukte i den drikken er litt større enn disse de får en diameter som er litt mindre enn en gammel 10 øring og her litt sånn gummi godt seige når de tilberedes riktig.