Utviklingen av Bechterews, med tiltagende ryggkrumming

Personer som har en inflammatorisk revmatisk sykdom har et aktivt immunsystem med aggressive betennelsesceller. Disse cellene lager bioaktive stoffer som formidler betennelsen til celler og vev. Et av disse stoffene er histamin, som finnes i enkelte matvarer. Mange merker en forverring av sykdomssymptomene når de spiser matvarer med aktive aminer.

Mat som inneholder mye av disse aktive bioaminene er svinekjøtt, rødvin, kakao, rød paprika, røkt kjøtt, sitrusfrukter og tomater. Noen kan spise litt av disse matvarene uten problemer, men får kanskje en kraftig reaksjon ved å spise en hel kotelett. Reaksjonen arter seg med økte smerter og stivhet etter 2-3 timer og varer i 1-2 dager.

Siden disse matsortene forverrer sykdomssymptomene, forklarer det svingningene i pasientenes velbefinnethet fra dag til dag. Et høyt sukkerinntak kan også forverre symptomene og det kan settes i sammenheng med syre-basebalansen i kroppen.

Mange reagerer ganske kraftig etter inntak av sitrusfrukter og har derfor kuttet dette fra sitt daglige kosthold. Det er i og for seg riktig, med et unntak: sitron. Sitron virker basisk i kroppen og nøytraliserer dermed syreoverskuddet i kroppen. Det må vel og merke være ekte sitron. Den kjennetegnes ved at den er knudrete, med tykt skall og den karakteristiske «tuten» i den ene enden. Glatte sitroner med tynt skall er krysninger med lime, og de skal en holde seg unna. Her, som ellers, er det økonomi som styrer. Ekte sitroner gir ikke så god avling, derfor krysses den med lime..

Svinekjøtt stiller i en klasse for seg. Siden svin er svært likt mennesket både anatomisk og biologisk, tas stoffer i svinekjøtt veldig lett opp i kroppen. Svinekjøtt inneholder mye fett, også såkalt magert svinekjøtt, da det er betydelig mengder fett inni cellene. Dette i motsetning til okse og får, der fettet ligger på utsiden.

Kroppen vår har problemer med å bryte ned dette fettet, og de andre belastningsstoffene i svinekjøttet. Dette fører til avleiringer av kolesterol i kroppen, og gir også grobunn for kreftceller.

Så har vi kjøttets bløte bindevevssubstans, som absorberes lett. Sammen med fettet vil det gi svinespisere et karakteristisk oppblåst utseende med oppsvulmet bindevev. En annen årsak til dette oppblåste utseendet er at svinekjøtt inneholder en stor mengde veksthormoner.

Bindevevssubstansene inneholder også mye svovel, og det gjør brusken vår myk og svak med fare for virvelskader. Mange revmatikere kjenner en umiddelbar virkning etter et måltid med svinekjøtt.

Histaminene i svinekjøtt kalles sutotoksiner, grise-gift. Disse toksinene klarer ikke kroppen å skille ut via nyre, lever og mil, men må sette inn immunforsvaret ved å sette i gang sykdommer som halsbetennelser, bihulebetennelser, revmatisme osv.. Kroppen vår kommer derfor i et slags alarmberedskap ved inntak av svinekjøtt.

Ved antibiotikabehandling forsvinner bakteriene, men ikke de opprinnelige giftstoffene. Kroppen prøver å bli kvitt dem med gjentatte inflammasjonstilstander for å gjenopprette kroppens balanse. Men man bør ikke ukritisk bruke kjemiske midler for å bli kvitt inflammasjonene, man bør legge om kosten og bruke evt naturmedisin eller homeopati. Det hender likevel at man må ty til antibiotika, særlig dersom sykdomstilstandene rammer lunger og blære.

Skal man legge om kosten, kan en prøve eliminasjonsmetoden. Da kutter man ut en mengde matvarer fra kostholdet en periode, og innfører deretter én og én matsort annenhver dag for å se om sykdomsbildet forverrer seg.

Vær obs på at mange typer mat inneholder skjulte feller. Alle gelatinbaserte produkter bør utelates, da gelatin for det meste blir laget av svinesvor.