Nå er det tid for makrell, og den første makrellen er fin til steking. Senere utover sommeren blir den fetere, og egner seg bedre til koking. Vårmakrellen inneholder bare rundt 3% fett, mens høstmakrellen kan inneholde opptil 30% fett. Fett som er rik på omega-3-fettsyrer.

Og det å være ute på sjøen med fiskesnøre i en makrellstim er helt fantastisk. Snøret fullt, 5-6 makrell på en gang. En kan fylle en diger stamp på et øyeblikk…

Denne makrellmiddagen har jeg derimot ikke fisket selv. Den ble fisket av min svigerfar og levert aldeles fersk.

Jeg beregner en til halvannen makrell pr person, alt etter størrelsen på den. Skjær filét av den og krydre med salt og pepper. Evt kan du «mjølve» den, dvs blande mel og krydder og vende fisken i før steking.

Smelt smør i god og varm stekepanne og legg fisken med skinnsiden opp. Stekes til den har en fin stekeskorpe før den snus og stekes på andre siden.

Ta fisken av pannen og hold den varm, f.eks i stekovnen. Så skal sausen lages. Sausen som utgjør hele middagen ifølge ungene… Noen surrer bare makrellen i rømme, men denne sausen er en klassiker fra min svigermors kjøkken – nedarvet fra tidligere generasjoner.

Smelt en god klump smør i stekepannen (2-3 ss). Rør inn et par spiseskjeer mel, og la det gjerne brunes litt.

Hell i en god slump kulturmelk og rør godt til det samler seg. Rør deretter inn litt vann. Det kan se helt håpløst ut til å begynne med, klumpete og fælt, men ikke gi opp.

Rør inn kulturmelk og vann vekselvis til du har en passe tykk saus. Smak sausen til med salt, pepper og sukker. Den skal være litt søtlig på smak.

Serveres med potet, revet salat og en dressing av like deler rømme og kulturmelk smakt til med sukker. Den observante  leser ser nok at jeg har utelatt poteten på tallerkenen, av den enkle grunn at jeg ikke er så glad i potet. Jeg bruker blomkål istedet.