Min mellomste sønn har en merkelig hang til å lage rare kombinasjoner av mat. To smakfulle, gode ting må jo kunne kombineres – dermed hadde han bringebærsyltetøy på salamien. Søtt og salt, to utfyllende smaker, og merkelig nok ganske godt. Mitt forsøk for mange år siden å ha majones på brunosten ble raskt nedstemt av min mor. Det gikk ikke an å ha majones på brunost, sånn var det bare. Dermed måtte den varianten smugspises..

Mor og sønn med god fantasi med andre ord. Dette resulterte i en ide om å lage lakrissnurrer i stedet for kanelsnurrer. Lakrisrotpulver hadde jeg stående i skapet – kjekt å ha. Ved første forsøk ble det bare et svakt hint av lakris om man la godviljen til. Jeg har derfor doblet mengde lakris i oppskriften i forhold til det jeg brukte.

Gjærdeigen er den samme som i tidligere innlegg, men en god oppskrift kan godt gjentas.

• 1/2 liter væske, halvt om halvt med vann og melk
• 200 g smør
• 1 stort egg, romtemperert
• 1 pk gjær
• 200 g sukker
• 2 ts kardemomme
• ca 1,2 kg fin spelt

Fyll:

• 200 g mykt smør
• 100 g sukker
• 2,5 ss lakrisrotpulver

Denne gangen kokte jeg opp melken da det visstnok skal gi et luftigere bakverk. Smelt smøret i den varme melken og tilsett kaldt vann. Pass på at væsken ikke er varmere enn 37 grader når du har i gjæren. Rør inn egget.  Ha i sukker og kardemomme. Bland inn speltmel til en passe løs deig som ikke kleber i bakebollen. Ikke elt for mye, spelt skal ikke bearbeides slik som hvete. Hev til dobbel størrelse.

Rør sammen smør, sukker og lakrisrotpulver.  Ha deigen ut på melet bakebord og form den lett til en litt tykk pølse. Ikke kna deigen. Kjevle ut pølsen til et rektangel og smør på fyllet. Rull sammen fra langsiden. Skjær biter av pølsen, 2-3 cm tykke og legg dem på papirkledt stekebrett. Trykk dem lett flate. Etterhev under et klede i en halvtimes tid. Stek snurrene litt høyt i ovnen på 225 grader i 6-7 minutter. Avkjøl på rist.