Citron (uttales kitron)(citrus medica) er en gammel sitrusvariant. Den regnes som den reneste av de opprinnelige sitrusvariantene. På norsk kalles den cedrat og brukes i sukatproduksjonen. Det latinske navnet medica har ingenting med de medisinske egenskaper å gjøre, det skriver seg fra antikken hvor frukten ble kalt ”det mediske eple”. Det mediske riket er i dag en del av det nordlige Iran, og det sies at det var Aleksander den store som brakte Citron til middelhavslandene. I antikken og frem til middelalderen ble frukten utelukkende brukt i medisinsk øyemed. Alt fra sjøsyke, lungeproblemer og fordøyelsesplager ble den brukt til. Den essensielle oljen ble brukt som antibiotikum, og blandet man juicen med vin kunne det brukes som motgift om man ble forgiftet.

Citronvarianten «Buddhas hånd»

Selve frukten er tørr og med tykt skall. Den inneholder mye syre og brukes i stedet for eddik i midtøsten. Det finnes mange varianter og fasonger av fruktene. Felles er at de ikke inneholder kjerner. Trærne er selvbestøvende og bærer både frukt og blomster samtidig. Fruktene faller ikke ned når de er modne og kan således oppnå en anselig vekt. For å beskytte trær og frukt plantes det siv i utkanten av citronplantasjene. I dag brukes citron stort sett i sukatproduksjon, men i USA er det et økende marked pga det løselige fiberet i citron.

«Buddhas hånd»

De som har ferier på den greske øya Naxos har kanskje stiftet bekjentskap med likøren Citron. Den er laget av bladene på citrontreet. Bladene blir varsomt plukket i oktober. Deretter blir de spredd utover og fuktet med vann. Etterpå has de i et destilleringsapparat sammen med ren alkohol og vann, og destillert opptil tre ganger. Deretter tilsettes sukker og farge.

Det lages tre varianter av Citron.

• Grønn, som er den søteste og med lavest alkoholprosent, 30 %
• Gul, som for øvrig er farget med safran, er middels med en alkoholprosent på 35%
• Klar eller fargeløs, har minst sukkerinnhold og høyest alkoholprosent med sine 40%

I 1896 ble det første destilleriet etablert av Markos Vallindras i Halki på Naxos. De har siden produsert citron på den tradisjonelle måten, etter familiens unike og hemmelige oppskrift. Den opprinnelige fabrikken er nå et museum hvor man se hvordan likøren lages. Tidligere ble likøren eksportert til det meste av verden, men det er det slutt på. Nå finnes denne sjeldne drikken kun på Naxos. I det store og hele finnes det bare to produsenter igjen av citron, Vallindras og Promponas.

Jeg drar aldri hjem fra Naxos uten denne likøren, og etter beholdningen å dømme er det visst snart tid for en ny tur…

Kilder: Wikipedia

http://vasilkadifeli.sys-con.com/

Vallindras brosjyre