Grøt er blitt in, og de første grøtkafeene har dukket opp i Danmark og Sverige. Mange nye grøtvarianter dukker opp, men her vil jeg dele med meg oppskriften på barndommens semulegrøt.

Norske semulegryn er laget av vanlig hvete, hvilket jeg ikke tåler. Ekte semule, semolina, er derimot laget av durumhvete som merkelig nok ikke lager ugreie i mage og kropp slik hveten gjør. Durum-melet jeg har funnet i vanlige butikker er litt vel finmalt til grøt, men jeg fant semolinamel av durum hos iHerb som er bittelitt grovere enn vanlig durummel.

Oppskriften er såre enkel.

• 1 liter melk av eget valg
• 1,5 dl semulegryn
• bittelitt salt

Kok opp melk og visp inn semulen. Det nytter ikke å slippe alt oppi gryten og tro du kan røre i etterkant. Det prøvde nemlig sønnen på… Da er det bra man har en god stavmikser.

La grøten koke 5-10 minutter. Så kommer det litt spesielle. Grøten kan nå enten serveres som den er, eller man kan gjøre som min sviger-farmor gjorde da min mann var liten. Pisk eggedosis av to egg og litt sukker. Smak til grøten med mandelessens og vend inn eggedosisen i grøten. Serveres med sukker, smørøye og kanel om du liker det.

Blir det tilfeldigvis rester igjen kan den serveres med rød saus som dessert dagen etter.