Etter svigerfars bortgang har man måttet lage sine lefser selv. I fjor var det terapi for svigermor å lage lefser sammen med min mann og meg. I år var det min svigerinne og meg som tok oss av oppgaven. En god «tatlestund» på noen timer. Eller egentlig nesten en hel lørdag… Heldigvis at jeg hadde blogget bakingen i fjor, for ingen av oss husket helt hvordan det skulle gjøres. Praktisk med mobiltelefon å kunne slå opp i bloggen og finne hvilket kjevle som skulle brukes når, og hvor mange gram lefseemnene skulle være.

Mine lefser ble laget først siden jeg baker med speltmel. Så bakte vi svigerinnes med hvetemel etterpå. Svigermor tittet innom og rettledet oss – huske å sprøyte med vann på lefsene som skulle lagres, huske å koste av overskuddsmel med riktig kost. Men stor sett ordnet vi oss selv.

Jeg fikk et par og tjue lefser, i tillegg til noen potetkaker. Dersom du vil ha oppskrift og veiledning på lefsebaking kan du se på dette innlegget: Lefser laget med speltmel. Her i dag vil jeg vise selve kliningen. Da bløtes og smøres lefsene og fryses ned klar til bruk. Veldig lettvindt å ty til.

Klining til 10 lefser på ca 45 cm i diameter:

• 500 g meierismør
• 250 g melis

La smøret være helt romtemperert og rør det godt sammen med melis. Sukker bør ikke brukes når lefsene skal fryses, det vil smelte under opptining og gjøre lefsene veldig våte og klissete.

Bløt lefsene under rennende varmt vann og legg dem utover på kjøkkenbenken til de er myke. Smør på et lag smørkrem og brett som bildet viser.

Brett en gang til på langs og skjær i passende biter. Jeg fikk 8-9 biter av hver lefse. Pakk lefsebitene inn i plastfolie og frys dem ned.

Serveres gjerne med gomme til festlige anledninger.