Gomme er et naturlig tilbehør til lefser, og det finnes sikkert like mange måter å lage den på som det finnes lefsevarianter. Hjemmefra kan jeg huske såvidt min mor kokte gomme slik hun hadde lært av sin mor igjen. En gomme proppet med rosiner. Uten egg, laget med melk og surmelk, og kokt inn til en lysebrun ostemasse. Det var nok rosinene som i sin tid ga meg en avsmak for gomme. Helt til jeg turte å smake på svigermors gomme. Slik sett er jeg vel heldig, med mattradisjoner fra to landsdeler. Men merkelig nok har jeg flest av svigermors oppskrifter…

Da vår yngste sønn var konfirmant, alene konfirmant i Frelsesarmeen i Egersund, ville han gjerne ha gomme til koldtbordet. Lefsene var han ikke interessert i, bare han fikk gomme. Og svigermor kokte gomme til ham, men hun hadde med seg lefser også.

Gomme og lefser er fast juletradisjon her, men serveres også ved andre høytideligheter som konfirmasjoner og bryllup.

Her er svigermors oppskrift på gomme, og i år er første gang den har blitt kokt her i heimen. Ellers har vi fått en boks av henne.

• 3 liter melk
• 4 kopper sukker
• ½ kg lys sirup

Blandes i en stor gryte og gis et oppkok.

• 16 egg
• 1 beger rømme
• 1 liter kulturmelk

Blandes og tilsettes i melkeblandingen.

La koke 3-4 timer på svak varme. Det skal ikke røres i massen. Etter ½ – 1 time har gommen dravlet seg så mye at det kan være lurt å legge en tallerken oppå slik at den får en fast form. Gommen skal ha en gyllen brunfarge når den er ferdig. Hell av mysen og ha gommen i en skål eller bolle til avkjøling. Jeg hvelvet min på et fat og presset en kakering rundt og la press på toppen.

Gommen er ypperlig å fryse, men ha litt av mysen i boksen den fryses i.