Gamle matretter ligger mitt hjerte nær. Jeg syns det er litt viktig å ta vare på oppskrifter fra vår nære fortid. Oppskriftene til våre bestemødre og oldemødre. Ikke alle slike oppskrifter er nedskrevet, det var slike ting man bare visste hvordan ble laget. Og har man noen år bak seg på kjøkkenet er på autopilot når mange matretter skal tilberedes. Jeg har blant annet min farmors håndskrevne kokebok, og jeg har hennes mors håndskrevne kokebok. Felles for dem er at det ikke alltid står fremgangsmåte. Og jeg har en lei tendens nå etterhvert til å gjøre likedan – til stor frustrasjon for min sønn som av og til får et anfall av bakelyst. Ikke alt faller helt naturlig for ham ennå.

Tilbake til oppskriften denne gangen. Semulepudding er også en slik matrett man omtrent ikke trenger oppskrift til. Men for nybegynnere kan det være greit å ha en oppskrift som utgangspunkt, likeledes for de av dere som aldri har laget denne gammeldagse desserten.

Utgangspunktet er semulegrøt, som jeg har skrevet om tidligere. Og som tidligere nevnt tåler jeg durum – som semulegryn opprinnelig ble laget av, men som ikke brukes til norsk semulegryn. Derfor kjøper jeg semule hos iHerb.  Har du cøliaki eller ikke tåler noen form for hvete kan du bruke polenta i stedet (basert på mais).

• 1 liter melk
• 1,5 dl semulegryn
• litt salt
• evt 2 egg og litt sukker vispet til eggedosis
• mandeldråper eller vaniljeessens

Kok opp melken og visp inn semulegrynene. La grøten koke i 5-10 minutter. Vil du ha en finere pudding avkjøles grøten litt før du vender inn eggedosis. Smak til med mandel- eller vaniljeessens. Hell puddingen i en skål som du har skylt med vann. Dette er for å kunne hvelve puddingen når den er helt kald. Settes kaldt til servering, gjerne over natten.

Hvelv puddingen over på et fat og server med rød saus.

Sausen lages enkelt ved å koke opp sterk saft og jevne med litt potetmelsjevning. Avkjøl. Eller du kan gjøre det enkelt med en pose pulver. Det er lov iblant det også.