Generasjonen før oss var henrykte da pulver og halvfabrikata kom på 60-tallet. Karamellpudding for meg har derfor alltid vært synonymt med en pakke pulver som skulle kokes opp med melk og deretter helles i en form til avkjøling, gjerne TupperWares Jello-ring. Jeg fortsatte på samme måte da jeg stiftet bo som 19-åring og hadde trebarns-familie som 25-åring. Karamellpudding fra bunnen av virket så komplisert liksom…

Men trenden har snudd, nå lages puddingen helst fra bunnen av her i heimen. Da smaker den aller best.

Denne puddingen har hatt litt for høy temperatur, i tillegg er det tatt med mobilkamera og er ikke av den beste kvalitet.

Dette trengs til en pudding som går akkurat i en 1,5 liters brødform:

• en god dl sukker til bruning 
• 9 dl melk
• 1 vaniljestang
• 4 ss sukker
• 5 egg

Sett formen på en kokeplate og ha i sukkeret som skal brunes. La det stå på platen til sukkeret har smeltet og blitt brunt. Drei på formen slik at hele bunnen og litt av kantene dekkes med smeltet sukker.

Kok opp litt av melken med den splittede og skrapte vaniljestangen. Visp egg og sukker lett sammen. Ta opp vaniljestangen og hell resten av den kalde melken oppi den varme. Hell eggemassen i gryten gjennom en sil.

Tøm massen i formen. Stekes i vannbad i ca 1,5 time ved 100-125 grader. Vannet må ikke koke, da vil puddingen bli hard og pipete (hullete).

Avkjøl karamellpuddingen og hvelv den over på et fat med litt kanter.

Et alternativ til denne metoden med egg, er å bruke råmelk om du har tilgang til det. Da kan du følge oppskriften min på råmelkspudding.