Jeg har tidligere skrevet om kalvedans, men da gjaldt det varianten laget av råmelk. Dette innlegget omhandler kalvedans laget av kalvekjøtt. I riktig gamle dager var det viktig å ta vare på og utnytte alt når man slaktet. Slik er nok både sylte og morrpølse blitt til, matretter laget av rester og innmat på dyrene.

Kalv er rikt på naturlig gelatin og den egenskapen er utnyttet i dette pålegget. Opprinnelig ble det laget av kalvehoder og kalveføtter, men i dag har husbonden kokt ryggbein, sener og skrapkjøtt av en kalv han måtte ha nødslakt på for en bonde. Min jobb ble å rense beina for kjøtt – jeg føler ennå at hendene er fulle av lim…

Kalvedans – eller kalvesuss som det også kalles – er veldig enkelt å lage. Dersom du har tilgang på kraftbein av kalv, vel og merke. Bein og sener kokes i minimalt med vann i ca 2 timer – eller til kjøttet slipper fra beina. Deretter renses kjøttet fra beina og kvernes én gang på kjøttkvern. Kjøttet blandes med kraft til en konsistens som tynn grøt og kokes opp. Smakes til med salt og pepper og helles deretter i skåler eller beger. Her kan man også leke seg med urter eller krydder om man vil. Avkjøles og oppbevares i kjøleskap. Spises som pålegg eller kan også serveres som middagsrett med kokte poteter.

Tidligere ble nok kalvedansen hermetisert, men jeg har ikke større mengder enn at jeg kan dele litt med meg og fortsatt klare å få spist det opp i tide. Gelatin egner seg dårlig til frysing, men jeg skal teste likevel..