Etter noen fine dager med sol og varme, kom regnet tilbake. På med ullsokker igjen. Heldigvis fikk jeg i hus både solbær og stikkelsbær mens de hang modne og sprekkeferdige på buskene. I år har bærene blitt til saft. Samtidig ryddet jeg opp litt i fryseren hvor jeg hadde to store poser til med stikkelsbær, pluss endel bjørnebær og hageblåbær. Dette endte også opp som saft. Nytt av året er at jeg har saftet med saftkoker. Ikke slik som min mor og svigermor, de blandet bær med sukker og tappet rett på flasker. Jeg dampet bærene og tappet saften direkte i en ny gryte, og deretter kokt opp igjen med sukker. Veldig enkelt. Mot slutten av dampingen ble bærene presset litt sammen for å få med mest mulig saft.

Som bildet viser er det en klype på avtappingsslangen. Første koking lot jeg den være på og gjorde andre ting innimellom – helt til brannvarsler og alarm slo ut. Da hadde vannet i den underste gryten fordampet, saft hadde rent over og ned i den tørrkokte gryten og begynt å svi. Den gryten så ikke bra ut etterpå. Fastbrent solbærsaft lot seg ikke skrubbe bort. Heller ikke hjalp det å la gryten stå i maskinoppvask. Men jeg fikk den ren likevel, på husmorvis. En halv sitron og et par stilker rabarbra sto og småkokte et par timer, og det gjorde susen. Gryta ble ren og pen igjen. Og jeg lot saften renne fritt ned i neste gryte og passet hele tiden på at det var vann i den nederste gryten.

Det ble noen liter med saft til slutt. 4 liter solbær, 3 liter blandingssaft av blåbær og bjørnebær, og 7,5 liter stikkelsbærsaft. Og den er søtet med sukker. Jeg tar heller ett glass sukret saft enn kunstig søtet brus. Da blir søtbehovet dekket og jeg leter ikke etter smågodt og sjokolade utover kvelden..