Det er fullt mulig å tørke fisk selv om man ikke bor i Nord-Norge, riktignok må den saltes her sør. Det nytter ikke å henge den fersk på hjell. Og søringene kaller det tørrfisk selv om det egentlig er klippfisk.

Svigerfar tørket alltid fisk liggende på en stige. Sol og vind gjorde jobben, og saltet gjorde at fluer og katter holdt seg borte. Min mann har fortsatt i samme spor, han tørker fisken på fjøler på en stige. Dette er så enkelt at alle kan få det til – og så har man en kjempegod råvare til både klassisk bacalao og hvit bacalao, eller klippfisksuppe.

Enten fisker vi selv eller kjøper fisk av en fisker. Torsk og hyse er ypperlig til tørking, gjerne med litt størrelse. Fileter fisken, men behold skinnet på. Legg fisken i en balje og strø godt med grovt salt mellom lagene. Fisken skal være helt dekket av salt. La fisken stå i salt et døgn. Ta den opp og skyll lett av saltet. Legg deretter filetene luftig til tørk, gjerne på en stige (hvis du ikke skal male huset.. )

La fisken tørke ute i sol og vind noen dager, gjerne opp til en uke dersom det er store fileter. Hver kveld tar du fisken inn, stabler den fisk mot fisk, skinn mot skinn. Og hver morgen, så sant det ikke er regn, legger du fisken ut igjen til tørk. Saltet gjør at den ikke vil bli knallhard, se litt an hvor tørr du vil ha den. Når den er ferdig tørket kan den oppbevares på et tørt sted, eller fryses som vi gjør.

Tørrfisk på hjell på Gimsøya i 2005. Tatt fra bilvinduet, derav kvaliteten.