Da, endelig, har jeg fått persillevinen på flasker. Om du vil lese resten av prosessen kan du lese første og andre innlegg om vinen ved å klikke på linkene.
Vinen har blitt stående med seg selv, og nesten glemt. Og det er for så vidt en god ting når det gjelder vin. Men nå har jeg da fått somlet meg til å få den på flasker.
Selve bøtten ble satt på kjøkkenbenken noen dager i forveien for at bunnfallet skulle falle til ro igjen. Og med en bok under for å få mer skredde på bøtten er det lettere å få med seg det meste uten at grumset følger med.
For at hevertprinsippet skal funke, må det du tapper i være lavere enn tappekilden. Derfor satte jeg flaskene på en stol ved siden av kjøkkenbenken. Da renner det så liflig atte…
Og alkoholprosenten har holdt seg på 9,5. Så nå skal flaskene også forhåpentlig bli glemt en stund…
Smakebiten 
Utrolig hva du kan få til.
Det ligger vel i genene… Med en far med diverse diplomer for vinlegging på 70-tallet. 🙂
Jeg har oppskrift, men ikke forsøkt å lage ennå. Smaker den godt?
Jeg har smakt bedre, mulig den har hatt litt for høy temperatur under prosessen. Men jeg har lagret den for å se om smaken bedres, det har jeg opplevd før.