Grøt eller graut har blitt spist av nordmenn i uminnelige tider. Til vanlig var det vassgraut som ble servert, laget på byggmel og vann.Men til gjestebud var kun det beste godt nok, da kom rømmegrøten på bordet. Nå står det ikke grøt på menyen i heimen her i dag, ikke blir den mye brukt som middagsmat heller hos oss. Det står heller grøt på bordet til kveldsmat.

Om du velger grøt til middag eller kveldsmat, kan jeg jo friste med noen varianter her. Klikk på bildet for å komme til oppskriften.

Risgrøt er en klassiker, og spises ikke bare rundt juletider. Her viser jeg hvordan du kan slippe unna røringen ved å «koke» den i komfyren.

Rømmegrøt er en annen klassiker, og hos oss står den gjerne på bordet 17.mai eller St.Hans – og da selvfølgelig servert med spekemat.

Semulegrøt er en grøt jeg forbinder med barndommen. Mor og meg alene med far på jobb – da vanket det ofte semulegrøt om formiddagen. Og mor farget den gjerne både gul og grønn. Ekte semule, eller semolina, lages av durumhvete, men det er håpløst å få tak i. Semulegryn fra dagligvarebutikken er laget av hvete, og dermed uspiselig for meg. Durum tåler jeg, og har bestilt det fra iHerb. 

Polenta er maisgryn og følgelig er denne grøten også glutenfri. I smak og konsistens minner den om semulegrøt.

Tilslutt frister jeg med sagogrøt. Vanlig sago fra butikken er laget av potetmel, men har du en innvandrerbutikk i nærheten kan du finne tapiocaperler som brukes på samme måten.